Select Page

Atle Halstensen og Karianne Jæger er de største private produsentene av musikalforestillinger i Norge. De står bak de største oppsettingene de siste årene på Folketeateret i Oslo og har blant annet produsert My Fair Lady, Jul i Blåfjell, Annie, Billy Elliot the Musical, De tre Musketerer og Mary Poppins for å nevne noen. Mens 3 av 5 privatdrevne teatre i Oslo ble lagt ned i 2015, satser Atle og Karianne alt og lager større og dyrere forestillinger enn noen gang før. Broadway og West End skal komme til lille Norge for fullt.

[x_custom_headline type=”left” level=”h2″ looks_like=”h4″ accent=”true” ]Utvalgte linker[/x_custom_headline]

Til denne episoden er det ganske mange linker, så de vil du finne UNDER artikkelen.

 


Atle-Halsensen-og-Karianne-Jger

Atle Halstensen og Karianne Jæger fra Scenekvelder. FOTO: ROBERT W. SHAW, INKUBATOREN.NO

OBS: Denne artikkelen er kun en kort oppsummering fra episoden. Lytt til den fulle episoden i den grønne avspilleren over, i iTunes, eller på Soundcloud.
Jeg møter Atle og Karianne i det store, tomme Folketeateret. Det er en egen sjarm, men samtidig noe surrealistisk ved teatre på dagtid. Store, men tomme, høye tak, lange trapper og trange ganger som gjemmer seg bak dører du aldri ellers ville lagt merke til. Det er nesten som å gå snike seg rundt i et gammelt herskapshus, mens du håper eierne ikke kommer hjem. Både Atle og Karianne er syke da jeg møter de. Likevel er humøret og energien på topp. Syke eller ikke – sånt har ikke private teaterprodusenter tid til å tenke på. Jobbes skal det!

Både Atle og Karianne har lang fartstid i bransjen og har jobbet med kultur og musikk hele livet. Karianne er faktisk utdannet statsviter og det var det hun hadde tenkt å jobbe med. Likevel var det kulturbransjen hun endte opp med å satse på.

– Jeg kommer fra en kulturfamilie. Pappa var kultursjef i kommunen og vi levde og åndet kultur. Det er ganske naturlig at jeg driver med det jeg gjør. Jeg har hatt mange flott opplevelser i banrdommen og i min oppvekst i gjennom mine foreldre som gjør at jeg sikkert har fått mot til, og lyst til å gjøre det jeg gjør i dag, sier hun.

– Så er det litt sånn at hvis jeg får en utfordring i hendene, så må jeg ta den. Jeg vet ikke hva det er, jeg bare må ta den, forteller hun.

Atle tok utdanning på Griegakademiet i Bergen, Norges musikkhøgskole og Sweelinck Music Conservatory i Amsterdam og tilfeldighetene bragte ham tilbake til Bergen samtidig som TV2 ble startet i 1992. Der fikk han tilbud om jobb, som ble starten på en lang karriere med orkesterledelse i tv og teater.

– Det var en fin tid, men etter hvert oppdaget jeg at hjertet mitt ligger mye i teateret. Da ble musikken en mer bakmansseffekt, så i løpet av tusenårsskifte er det blitt mer og mer teater. Selv om Scenekvelder også produserer tv og konserter for tv, så er vi primært teaterorientert.

Det er mange seter som skal fylles i Folketeateret. 1400 stk. for å være mer nøyaktig. FOTO: ROBERT W. SHAW, INKUBATOREN.NO

Det er mange seter som skal fylles i Folketeateret. 1400 stk. for å være helt nøyaktig. FOTO: ROBERT W. SHAW, INKUBATOREN.NO

Står sammen i gode og vanskelige tider

Ikke bare er Atle og Karianne Norges største private produsenter, men de er også gift. Sammen er de et sterkt team.

– Jeg tror vi bare fant ut at det er samarbeid som fungerer ganske bra. To personligheter, vel å merke er vi kjærester og alle de utfordringene det fører med seg, men kombinasjonen av Atle og meg har vist seg å være veldig god også i jobbsammenheng, forteller Karianne.

Atle legger til:

– Jeg tror det handler mye om å forsøke å skille mellom arbeidsoppgaver. at vi ikke går oppå hverandre hele tiden. I et privat produksjonsselskap er det et hav av arbeidsoppgaver. Det er jo en kombinasjon av å hjelpe hverandre, men også la hverandre være i fred. Og det er jo ikke noe problem så lenge oppgavene er flere enn antall timer i døgnet, så er det jo egentlig bare å få gjort det som må gjøres.

 

Satser alt

– Vi har jo på en måte lagt alle eggene i én kurv, så vi er helt avhengige av å lykkes både som familie og som utøvere, sier Atle.

– Det er uten sikkerhetsnett, vi er jo med på hverandres oppturer og nedturer på godt og vondt. En kan jo selvfølgelig si at det er jo en litt skummel måte å drive på, men på en annen side, jeg vet ikke hvordan det hadde vært å komme hjem hvis ting gikk dårlig, hvis man ikke hadde forståelse for at man ikke måtte strekke seg enda lenger, og tilsvarende en opptur smaker jo da også godt når man kan glede seg over den sammen.

Å være gift og sjefer på samme tid kan også være en utfordring.

– Det er jo klart at det er sikkert rart å komme inn å møte ekteparet. Det kan bli en litt sånn tøff opplevelse, det er jo alltid to mot én, men det er jo på godt og vondt og jeg tror vi er ganske flinke til å holde fokus på målet og det som er det beste for det store fellesskapet.

 

Norsk teaterbransje i krise!

Av en eller annen grunn er ikke dette kommet frem i media, men Norsk teaterbransje er faktisk i en stor krise. I 2015 ble driften på hele 3 av 5 privatdrevne teatre lagt ned i Oslo. Regjeringsens kulturløftet 1 og 2 som ble innført i 2004, ble laget for å fremme Norsk kultur og for å bringe det norske folk inn i teatrene. Det som originalt var en god tanke har skapt en krise for de private aktørene som Atle og Karianne og har lagt et så stort press på de, at hele 60% av de private aktørene enten gikk konkurs eller måtte legge ned i 2015.

– Ingen snakker om det, journalistene får det ikke med seg, jeg vet ikke. Kulturlivet, eller utøverne er så redde for å utrykke dette at ingen snakker om det eller tar det opp, forteller Atle.

Det er spesielt kulturløtet 2 som har skapt problemer. De såkalte instutisjonsteatrene, altså de som mottar støtte enten fra Oslo kommune eller staten beløper seg på over en milliard kroner årlig. Blant disse er blant annet Oslo Nye Teater, Den Norske Opera og Nationalteateret. Kulturløftet og denne støtten har lagt føringer som blant annet sier at det må være et visst antall publikummere som ser forestillingene i løpet av året. Dette har ført til at prisene er blitt presset veldig lave for å få flest mulig mennesker inn døren. Dette har igjen ført til at de private aktørene blir presset ut av markedet.

– Det er et resultat av at det er nå så stor kamp om publikum at prisen er blitt det viktigste, forteller Atle.

Atle forteller:

– Det dumme med det er at vi mister mye av mainstreamkulturen i Norge og man forventer som det eneste stedet i verden at staten skal finansiere mainstreamkultur. Det er kjemperart og det gir færre arbeidsplasser og det gir færre opplevelser for publikum. Det er en ond spiral.

Han sammenligner med hvordan det fungerer i utlandet:

– Det er noe som ikke skjer i resten av verden. Når norske musikaler, med det lønnsnivået vi har i Norge og med de kostnadene vi har i Norge; når de billettene, selv på Folketeateret, koster halvparten av det du betaler på West End-teateret eller på Broadway, som har et lavere produksjonskonstadsnivå enn det vi har, så er det noe som er galt.

Så det som i utgangspunktet har vært en veldig god tanke; gi mer penger itl kultur, få flere folk inn dørene, har rett og slett hatt motsatt effekt ved å presse ut private aktører.

De hadde selv en forestilling på Folketeateret i 2015 som måtte legges ned. Den fikk strålende kritikker og fikk mange besøkende, men dette var likevel ikke nok.

– Tenk det, 25 000 så den forestillingen og det er ikke i nærheten av å være nok for å dekke våre kostnader. Så det sier jo litt om det tøffe utgangspunktet vi har når vi sier at vi har solgt 75 000 på Mary Poppins, så er det ikke mer enn det bør være for å dekke inn alle de kostnadene, sier Karianne.

– Vi måtte rett og slett permittere skuespillerne våre og det var en…. fy søren, det håper jeg vi aldri blir utsatt for igjen. Det var vondt og tungt.

Det er tydelig at dette er sårt punkt for de hardtarbeidende produsentene. Lidenskapen er stor for det de lager.

– Det var tungt å reise seg igjen etter det, sier Karianne.

 

Satser større en noen gang

De innså at for å kunne overleve ved siden av institusjonsteatrene måtte de satse større enn noen gang. I stedet for å forsøke å spare penger, fokuserer de nå på å bruke mer penger på en riktig måte. Istedet for å ha mindre skuespillere og dansere på scenen, istedet for å ha mindre folk i orkestereet, skulle de ha flere. I stedet for å lage forestillingene i mindre skala, skulle de lages akkurat som du finner de på West End i London og på Broadway i New York.

– Vi ser at det vil publikum vil ha. Det er fantastisk at 75 000 har sett Mary Poppins. Det er en bragd og nå med Singing in the Rain til høsten så har vi et rekordforhåndssalg, forteller Karianne.

– Så vi får noen signaler som er positive for oss som gjør at vi orker å holde på, for vi ser at vi forhåpentligvis klarer å dekke inn alle de millionene som det budsjettet tilsier at vi skal dekke inn.

Så klart skal det være et Broadway i Oslo.

Denne artikkelen har kun vært et kort utdrag av alt vi snakker om i episoden. For det fulle intervjuet, lytt til episoden i den grønne avspilleren øverst, i iTunes, eller på Soundcloud.

 

[x_custom_headline type=”left” level=”h2″ looks_like=”h4″ accent=”true” ]Her må jeg nerde litt[/x_custom_headline]

Neste gang du er i London eller i New York du se denne musikalen. Jeg har mange musikaler jeg liker, men det er The Phantom of the Opera som virkelig bergtok meg første gang jeg hørte musikken derfra. Jeg husker det ekstremt godt. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var, men jeg var liten. I dag har jeg sett den rundt 20 ganger på scenen fordelt mellom West End i London og Broadway i New York. Dette er min virkelige nerdeside!!

Andrew Lloyd Webber

Jeg sa i episoden at jeg skulle fortelle litt nærmere hvem Andrew Lloyd Webber og Cameron Macintosh er.

Andrew Lloyd Webber er uten tvil kongen av musikalverdenen. Han har laget og komponert 13 musikaler, samt skrevet musikken til to filmer. Han ble kåret til ridder av den engelske dronningen i 1992 i tillegg til flere ærespriser, vunnet 7 Tony Awards, tre Grammy Awards, en Academy Award, syv Olivier Awards, en Golden Globe Award i tillegg til mange andre priser.

Han har laget musikaler som:

  • The Phantom of the Opera (1986)
  • Cats
  • Jesus Christ Superstar (1972)
  • Evita
  • Joseph and the Amazing Techicolor Dreamcoat (1968)
  • Sunset Boulevard (1993)

 

Det er faktisk ingen annen film, musikkalbum eller noe annet innenfor underholdningsverdnen, som egenhendig har tjent mer penger enn musikalen The Phantom of the Opera, som kontinuerlig har gått på West End i London siden 1986 og på Broadway siden 1988.

 

Cameron Macintosh

Cameron Macintosh er kjent som den mest suksessfulle, innflytelsesrike og mektige teaterprodusenten i verden. Han har produsert musikaler som:

  • The Phantom of the Opera (av Andrew Lloyd Webber)
  • Les Miserables (av Claude-Michel Schönberg og Alain Boblil)
  • Mary Poppins
  • Oliver
  • Miss Saigon (av Claude-Michel Schönberg og Alain Boblil)
  • Cats (av Andrew Lloyd Webber)
  • + mange, mange andre.

 

[x_custom_headline type=”left” level=”h2″ looks_like=”h4″ accent=”true” ]Utvalgte linker[/x_custom_headline]

 

[x_custom_headline type=”left” level=”h2″ looks_like=”h4″ accent=”true” ]Musikaler nevnt i episoden[/x_custom_headline]

 

[x_custom_headline type=”left” level=”h2″ looks_like=”h4″ accent=”true” ]Bøker nevnt / bøker av personer nevnt i episoden[/x_custom_headline]

 

[x_custom_headline type=”left” level=”h2″ looks_like=”h4″ accent=”true”]Tusen takk for at du lytter![/x_custom_headline]

Hvis du synes Inkubatoren er nyttig eller underholdende, legg gjerne igjen en anmeldelse i iTunes eller del den med en venn du tror vil like den. Det hadde jeg satt veldig stor pris på! Uansett, ha en fantastisk dag videre og bare spør meg hvis det er noe du lurer på. Du finner meg her.

 

[x_custom_headline type=”left” level=”h2″ looks_like=”h4″ accent=”true”]Et par andre episoder[/x_custom_headline]

[recent_posts count=”2″ orientation=”horizontal” category=”podcast”] [recent_posts count=”2″ orientation=”horizontal” offset=”2″category=”podcast”]